Til tross for de gjentatte utbruddene av COVID-19, svak global økonomisk bedring og intensiverte geopolitiske konflikter, oppnådde import- og eksporthandelen mellom Kina og EU fortsatt en motsatt vekst. I følge data utgitt av General Administration of Customs nylig, var EU Kinas nest største handelspartner de første åtte månedene. Den totale handelsverdien mellom Kina og EU var 3,75 billioner yuan, en år-til-år økning på 9,5 %, og utgjør 13,7 % av Kinas totale utenrikshandelsverdi. Data fra Eurostat viser at i første halvår var handelsvolumet til de 27 EU-landene med Kina 413,9 milliarder euro, en år-til-år økning på 28,3 %. Blant dem var EUs eksport til Kina 112,2 milliarder euro, ned 0,4 %; importen fra Kina var 301,7 milliarder euro, opp 43,3 %.
I følge de intervjuede ekspertene bekrefter dette settet med data den sterke komplementariteten og potensialet til Kina-EU økonomi og handel. Uansett hvordan den internasjonale situasjonen endrer seg, er de to sidenes økonomiske og handelsmessige interesser fortsatt nært knyttet. Kina og EU bør styrke gjensidig tillit og kommunikasjon på alle nivåer, og ytterligere injisere "stabilisatorer" i sikkerheten til bilaterale og til og med globale forsyningskjeder. Bilateral handel forventes å opprettholde veksten gjennom året.
Siden begynnelsen av dette året har det økonomiske og handelsmessige samarbeidet mellom Kina og EU vist sterk motstandskraft og vitalitet. "I første halvår har EUs avhengighet av Kinas import økt." Cai Tongjuan, en forsker ved Chongyang Institute for Financial Studies ved Renmin University of China og nestleder ved Macro Research Department, analyserte i et intervju med en reporter fra International Business Daily. Hovedårsaken er EU-konflikten i Russland og Ukraina og virkningen av sanksjoner mot Russland. Driftstakten til den lavere industrien har gått ned, og den har blitt mer avhengig av import. Kina, på den annen side, har motstått testen av epidemien, og den innenlandske industrikjeden og forsyningskjeden er relativt komplett og fungerer normalt. I tillegg har godstoget Kina-Europa også kompensert for hullene i sjø- og lufttransport som lett påvirkes av epidemien, sørget for uavbrutt transport mellom Kina og Europa, og gitt store bidrag til handelssamarbeidet mellom Kina og Europa .
Fra et mikronivå fortsatte europeiske selskaper som BMW, Audi og Airbus å utvide virksomheten i Kina i år. En undersøkelse om utviklingsplanene til europeiske selskaper i Kina viser at 19 % av europeiske selskaper i Kina sa at de har utvidet omfanget av sin eksisterende produksjonsvirksomhet, og 65 % sa at de har opprettholdt omfanget av produksjonsvirksomheten. Bransjen mener at dette reflekterer europeiske selskapers faste tillit til å investere i Kina, motstandskraften til Kinas økonomiske utvikling og det sterke hjemmemarkedet som fortsatt er attraktivt for europeiske multinasjonale selskaper.
Det er verdt å merke seg at den nylige fremgangen i den europeiske sentralbankens renteøkning og nedadgående press på euroen kan ha flere innvirkninger på import og eksport fra Kina og EU. "Effekten av svekkelsen av euroen på den kinesisk-europeiske handelen har allerede vist seg i juli og august, og vekstraten for den kinesisk-europeiske handelen i disse to månedene har avtatt sammenlignet med første halvår." Cai Tongjuan spår at hvis euroen fortsetter å svekke seg, vil det gjøre "Made in China" relativt dyrt, det vil ha innvirkning på Kinas eksportordrer til EU i fjerde kvartal; samtidig vil svekkelsen av euroen gjøre «Made in Europe» relativt billig, noe som vil bidra til å øke Kinas import fra EU, redusere EUs handelsunderskudd med Kina, og fremme Kina-EU-handelen har blitt mer balansert. Ser vi fremover er det fortsatt den generelle trenden for Kina og EU å styrke det økonomiske og handelsmessige samarbeidet.
Innleggstid: 16. september 2022