Til tross for gjentatte utbrudd av COVID-19, svak global økonomisk oppgang og intensiverte geopolitiske konflikter, oppnådde import- og eksporthandelen mellom Kina og EU fortsatt motsatt vekst. Ifølge data som nylig ble offentliggjort av General Administration of Customs, var EU Kinas nest største handelspartner i de første åtte månedene. Den totale handelsverdien mellom Kina og EU var 3,75 billioner yuan, en økning på 9,5 % fra året før, som utgjorde 13,7 % av Kinas totale utenrikshandelsverdi. Data fra Eurostat viser at handelsvolumet mellom de 27 EU-landene og Kina i første halvdel av året var 413,9 milliarder euro, en økning på 28,3 %. Blant disse var EUs eksport til Kina 112,2 milliarder euro, en nedgang på 0,4 %; importen fra Kina var 301,7 milliarder euro, en oppgang på 43,3 %.
Ifølge de intervjuede ekspertene bekrefter dette datasettet den sterke komplementariteten og potensialet i Kinas og EUs økonomi og handel. Uansett hvordan den internasjonale situasjonen endrer seg, er de to sidenes økonomiske og handelsmessige interesser fortsatt tett knyttet sammen. Kina og EU bør styrke gjensidig tillit og kommunikasjon på alle nivåer, og ytterligere tilføre «stabilisatorer» til sikkerheten i bilaterale og til og med globale forsyningskjeder. Bilateral handel forventes å opprettholde veksten gjennom hele året.
Siden begynnelsen av dette året har det økonomiske og handelsmessige samarbeidet mellom Kina og EU vist sterk motstandskraft og vitalitet. «I første halvdel av året har EUs avhengighet av kinesisk import økt», analyserte Cai Tongjuan, forsker ved Chongyang Institute for Financial Studies ved Renmin University of China og nestleder for makroforskningsavdelingen, i et intervju med en reporter fra International Business Daily. Hovedårsaken er EU-konflikten i Russland og Ukraina og virkningen av sanksjoner mot Russland. Driftsraten til den lavere produksjonsindustrien har sunket, og den har blitt mer avhengig av import. Kina, derimot, har motstått epidemiens prøve, og den innenlandske industrikjeden og forsyningskjeden er relativt komplette og fungerer normalt. I tillegg har godstoget mellom Kina og Europa også kompensert for hullene i sjø- og lufttransport som lett påvirkes av epidemien, sikret uavbrutt transport mellom Kina og Europa, og gitt store bidrag til handelssamarbeidet mellom Kina og Europa.
Fra et mikronivå fortsatte europeiske selskaper som BMW, Audi og Airbus å utvide virksomheten sin i Kina i år. En undersøkelse av utviklingsplanene til europeiske selskaper i Kina viser at 19 % av europeiske selskaper i Kina sa at de har utvidet omfanget av sin eksisterende produksjonsvirksomhet, og 65 % sa at de har opprettholdt omfanget av produksjonsvirksomheten. Bransjen mener at dette gjenspeiler den sterke tilliten europeiske selskaper har til å investere i Kina, robustheten i Kinas økonomiske utvikling og det sterke innenlandske markedet som fortsatt er attraktivt for europeiske multinasjonale selskaper.
Det er verdt å merke seg at den nylige fremgangen med Den europeiske sentralbankens renteøkning og nedadgående press på euroen kan ha flere konsekvenser for import og eksport mellom Kina og EU. «Virkningen av euroens svekkelse på den kinesisk-europeiske handelen har allerede vist seg i juli og august, og vekstraten i den kinesisk-europeiske handelen i disse to månedene har sunket sammenlignet med første halvdel av året.» Cai Tongjuan spår at hvis euroen fortsetter å svekke seg, vil det gjøre «Made in China» relativt dyrt, og det vil påvirke Kinas eksportordrer til EU i fjerde kvartal. Samtidig vil euroens svekkelse gjøre «Made in Europe» relativt billig, noe som vil bidra til å øke Kinas import fra EU, redusere EUs handelsunderskudd med Kina og fremme en mer balansert handel mellom Kina og EU. Når vi ser fremover, er det fortsatt den generelle trenden at Kina og EU styrker det økonomiske og handelsmessige samarbeidet.
Publisert: 16. september 2022